Etiopia åpner børs for investorer

Etiopia skulle lansere en børs på fredag, det siste trinnet i statsminister Abiy Ahmeds forsøk på å liberalisere økonomien som sliter.

Det første selskapet som ble notert på børsen er Ethio Telecom, det statseide telekomfirmaet. Flere titalls, inkludert banker og forsikringsselskaper, forventes å følge etter snart.

Siden han tok makten i 2018, har Abiy vært en vokal tilhenger av å åpne den tungt statskontrollerte økonomien for konkurranse og utenlandske investeringer.

Men interne konflikter – inkludert en ødeleggende borgerkrig i den nordlige Tigray-regionen mellom 2020 og 2022 – har ført til sanksjoner fra USA og hemmet reformer.

Etiopia har ikke hatt et aksjemarked på 50 år, siden keiser Haile Selassies fall i 1974 og fremveksten av et marxistisk-inspirert regime, kjent som Derg, som nasjonaliserte økonomien.

De siste månedene har myndighetene vedtatt en rekke økonomiske reformer for å tiltrekke seg investorer.

I desember vedtok parlamentet en lov som tillater utenlandske banker å åpne datterselskaper i Etiopia, om enn med restriksjoner på at internasjonale firmaer bare kan eie opptil 49 prosent av aksjene.

Regjeringen organiserte det første salget av aksjer i Ethio Telecom i oktober, slik at opptil 10 prosent av aksjene kunne selges.

Etiopia kunngjorde også en større reform av valutakursen i juli, slik at valutaen birr kan flyte fritt mot dollaren.

Å knytte valutaen til dollaren hadde blitt stadig mer uholdbar.

Et bistandsprogram på 3,4 milliarder dollar fra Det internasjonale pengefondet og en finansieringsplan på 1,5 milliarder dollar fra Verdensbanken ble holdt tilbake til Etiopia godtok reformen.

Afrikas nest mest folkerike land, med rundt 120 millioner mennesker, registrerte Etiopia høy økonomisk vekst – ofte over 10 prosent årlig – mellom 2004 og 2019.

Men økonomien har blitt rammet av intern konflikt og effektene av Covid-19-pandemien og krigen i Ukraina.

Veksten avtok til et gjennomsnitt på 5,9 prosent mellom 2020 og 2023, mens inflasjonen steg fra 20,4 til 30,2 prosent i samme periode, ifølge Verdensbanken.