Kina sier at amerikanske samtaler er avgjørende når Trump retter seg mot Beijings nøkkelpartnere

Dialog mellom USA og Kina er avgjørende for å forhindre globalt skadelige feilberegninger, sa Kinas toppdiplomat søndag, i forkant av et etterlengtet toppmøte denne måneden mellom lederne Xi Jinping og Donald Trump.

– Unnlatelse av å engasjere seg mellom de to nasjonene vil bare føre til misforståelser og feilvurderinger, eskalere mot konfrontasjon og skade verden, sa utenriksminister Wang Yi på en pressekonferanse på sidelinjen av et årlig parlamentsmøte i Beijing.

Med den amerikanske presidenten fokusert på krigen han og Israel startet mot Iran, ser analytikere etter tegn på at besøket hans for å møte Xi vil fortsette. Kina har ikke tidligere annonsert toppmøtet mellom lederne av verdens største økonomier, ventet i slutten av måneden.

‘DONROE DOCTRINE’ VS BELTE- OG VEINITIATIV

“Agendaen for utveksling på høyt nivå (med USA) er på bordet,” sa Wang. “Det som kreves er at begge sider gjør grundige forberedelser for å skape et gunstig miljø for å håndtere eksisterende forskjeller,” la han til, uten å gi ytterligere detaljer.

I tillegg til den ukegamle Iran-krigen, som har drept øverste leder Ayatollah Ali Khamenei og mer enn 1300 andre i landet, ga Trump ifølge Teheran tillatelse til å fange Venezuelas president Nicolas Maduro i januar, og testet Beijings forpliktelse til sine strategiske partnere.

Når det gjelder Iran, oppfordret Wang til en umiddelbar stans av militære operasjoner, og sa at krigen ikke skulle ha skjedd og at bruk av makt ikke var en måte å løse problemer på. Han gikk ikke utover Beijings tidligere fordømmelser og uttrykk for bekymring, til tross for rapporter om at Teheran hadde nærmet seg en avtale om å kjøpe supersoniske antiskipsmissiler fra Beijing.

Trumps jakt på en “Donroe-doktrine” – hans omprofilering av en politikk fra 1800-tallet som hevder Washingtons innflytelsessone i Amerika – krasjer inn i Xis flaggskip Belt and Road og Global Security-initiativer, som har vært flere tiår under utvikling og bærer betydelige personlige politiske investeringer for den kinesiske lederen.

Trump har også truet med militæraksjon mot Colombia og Mexico og sa at Cubas kommunistregime «ser ut som det er klart til å falle» på egen hånd, noe som reiser spørsmål for latinamerikanske land om hvordan deres Kina-bånd kan beskytte dem hvis de blir satt på prøve.

Kinas utenrikspolitikk har ikke møtt så mye gransking siden den kalde krigen, sa Yasser Nasser, en historiker ved University of Tennessee, Knoxville.

“På noen måter er det eksistensielt ved at det avslører at kinesiske økonomiske forpliktelser eller forpliktelser til våpenavtaler, for eksempel, ikke oversettes til å konfrontere USA direkte eller forhindre intervensjoner, slik det for eksempel gjorde under Vietnamkrigen.”

“KAN IKKE GÅ TILBAKE TIL JUNGLENS LOV”

Det så ut til at Wang tok et slag på Trumps utenrikspolitiske ambisjoner.

“Hvis Kina, i likhet med noen tradisjonelle stormakter, var opptatt av å skjære ut innflytelsessfærer i nabolaget, fyre opp blokkkonfrontasjoner eller til og med flytte problemer over på naboene, ville Asia fortsatt vært like stabilt som det er i dag?” sa Wang. Han navnga ikke USA

Beijing har blitt mer krigersk i bakgården det siste året, sier analytikere.

Det har holdt massive krigsspill rundt om i Taiwan, eskalert et diplomatisk krangel med Japan på grunn av uttalelser fra statsminister Sanae Takaichi om at et kinesisk angrep på den demokratisk styrte øya kan utløse en militær reaksjon fra Tokyo, og gjentatte ganger konfrontert filippinske skip i omstridte områder av Sør-Kinahavet.

Likevel forsøkte Wang å projisere Kinas økonomi som en stabiliserende kraft, i motsetning til Trumps militære selvsikkerhet.

“En hard knyttneve er ikke det samme som en hard grunn,” sa han. “Verden kan ikke vende tilbake til jungelens lov. Å ty til makt ved hver sving beviser ikke ens makt.”