Airbus kutter 2000 forsvars- og romfartsjobber

Airbus annonserte i overkant av 2000 nedskjæringer i forsvar og rom, eller omtrent 5 prosent av sin nest største divisjon, ettersom de spoler fra amerikansk konkurranse i satellittsektoren, men kuttene var ikke så alvorlige som den europeiske gruppen først hadde advart om.

Mer enn halvparten av de 2 043 totale reduksjonene, som påvirker 1 128 stillinger, vil falle i Space Systems-virksomheten etter store tap på satellitter, sa Europas største romfartskonsern, og la til at det ikke ville være noen obligatoriske oppsigelser.

Airbus bygger satellitter og transportører og har nøkkelandeler i europeiske missil-, jager- og romoppskytningsprogrammer.

Den brakte frem en uttalelse som bekreftet tallene etter at Reuters rapporterte kuttene, etter den første av to dager med lukkede dører briefinger for luftfartsselskapets fagforeninger om resultatene av en langvarig effektivitetsgjennomgang.

I oktober annonserte Airbus planer om å kutte opptil 2500 jobber i forsvar og rom, eller 7 prosent av arbeidsstyrken, etter 1,5 milliarder euro i nedskrivninger i satellitter ledet av urolige OneSat.

I planene skissert for fagforeningene til onsdag, og senere bekreftet av selskapet, kutter Airbus 250 jobber i underavdelingen Air Power eller kampfly og 47 i Connected Intelligence. Divisjonshovedkvarteret vil miste 618 stillinger.

Europas fremste satellittprodusenter har tradisjonelt fokusert på komplekse romfartøyer i geostasjonær bane, men har blitt rammet av ankomsten av billige bittesmå satellitter i lav jordbane, ledet av den løpske veksten av Elon Musks Starlink-konstellasjon.

Stillingsnedskjæringene er atskilt fra forslag som ble rapportert av Reuters tirsdag om å skape en ny europeisk satellittmester som samler aktiviteter for Airbus, Thales og Leonardo for å bidra til å konkurrere med Starlink, kodenavnet “Project Bromo”.

Men sammen representerer de en innsats i flere hastigheter for å bringe Europas slitende romsektor i form for å møte konkurranse.

Stillingsnedskjæringene skal gjennomføres innen midten av 2026 og tar sikte på faste kostnader ved å fokusere hovedsakelig på funksjonær- og lederstillinger, fremfor operasjonelle.

Tyskland vil bære den største andelen av de samlede kuttene med 689 berørte stillinger, fulgt av Frankrike med 540, Storbritannia med 477, Spania med 303 og andre ikke-kjernenasjoner med 34.