Passionate Al Ahly fans brought noise to Intercontinental Cup — now they’re gone

Utenfor Stadion 974 lørdag kveld sto en gruppe maskerte menn kledd i svart med matchende bøttehatter klare. Med trommer og skjerf på gulvet krøp de seg rundt for den siste briefingen før tid.

Diskusjonen sentrerte seg rundt sangene, koordineringen og rollefordelingen blant medlemmer av Ultras Ahlawy – hardcore-fansen til Egypts Al Ahly-klubb – for å bringe støyen.

En halvtime før avspark sto alle bak stolpen som Al Ahly skulle angripe i første omgang i kampen mot Mexicos Pachuca i FIFA Challenger’s Cup.

“Jeg ville gitt det livet mitt, og fortsatt vil det ikke være nok …”

De begynte å synge og rundt 30 000 Ahlawys fulgte etter.

Klubbens arv, Egypts strålende historie og palestinsk frigjøring ble tatt opp i sangene som fulgte, i tillegg til sporadiske brøl som ansporet hver gang Al Ahly brøt seg inn i opposisjonsboksen.

“Vi gjør det veldig vanskelig for motstanderne våre med støyen,” sa et medlem av gruppen til meg på betingelse av anonymitet – en praksis som er vanlig blant Ultras over hele verden. “Vi har reist fra Kairo for dette, vi tuller ikke når vi synger – vi gir alt for Al Ahly.”

Med en kompleks historie bak seg som inkluderer en rolle i veltingen av en regjering og deretter en massakre i Port Said hvor minst 72 mennesker ble drept, er Al Ahly Ultras nå utestengt fra å delta på hjemmekampene deres og bruke bortekamper som disse for å leve i skyggene.

Disse banebrytende hendelsene er nå en del av Ultras Awlahys identitet. “Glem aldri” et banner leste, til minne om de drepte i angivelig, det planlagte angrepet mot dem i Port Said. Sangene deres gjenspeiler alt fra vanlige livsnyanser til frigjøringssang – som fyller livet i en konkurranse som hadde virket nesten livløs så langt.

Al Ahly hadde bestilt billett til Doha etter å ha beseiret de asiatiske mesterne Al Ain 3-0 i Kairo, for en turnering som ble annonsert måneder etter at de hadde vunnet African Champions League.

På lørdag brakte fansen deres den sanne turneringen vibber til den nyklekkede konkurransen for første gang. Gjør ingen feil, turneringen vil fortsatt tiltrekke seg poeng, spesielt siden Real Madrid skal spille finalen i Lusail 18. desember, men åpningskampene i turneringen har følt seg dempet.

Da FIFA annonserte sin fornyede årlige klubbkonkurranse under et nytt navn, FIFA Intercontinental Cup, i september, ble hver kamp utpekt til et trofé med tre kamper planlagt i Qatar for å legge til spenningen.

Det hadde imidlertid et problem.

Lagene som til slutt ville komme til Qatar, måtte spille langt fra sin bue. Omtrent 51 602 var til stede på Cairo International Stadium da Al Ahly vant, det FIFA kalte African-Asian-Pacific Cup. Al Ain, før nederlaget, hadde veltet New Zealands Auckland City foran et livlig publikum på i underkant av 14.000.

Derby of the Americas, den første av tre kamper i Qatar, tiltrakk seg litt mer enn 12 000 da Botafogo og Pachuca gikk mot hverandre. For det meste nøytrale, stemningen føltes saktmodig med den eneste støyen i første omgang som kom fra rundt 50 Botafogo-supportere.

Det skjedde ikke mye på nettet også, siden kampen ble overskygget av FIFAs årlige kongress, som hadde annonsert vertene for verdensmesterskapet i 2030 og 2034 bare et par timer før avspark.

Det var igjen en gruppe Al Ahly-fans som gjorde sin tilstedeværelse kjent i en kamp at deres kjære lag ikke en gang deltok på Stadium 974.

“Vi var her fordi vi ikke fikk billettene til Al Ahly-kampen,” sa Abdelrahman og Omar, to Al Ahly-fans som draper det syriske frigjøringsflagget til Doha News etter at Pachuca overbevisende beseiret Botafogo 3-0 onsdag.

“Vi har billetter til finalen i Lusail – forhåpentligvis kan Al Ahly komme seg til finalen.”

Til tross for at de har det nest høyeste antallet opptredener i FIFA Club World Cup – nå merket som Intercontinental Cup – har de røde djevlene ennå ikke nådd en finale.

Også lørdag endte ikke kraften i publikum med å slå ut i prestasjonene på banen. Det skulle ikke bli slik, til tross for 90 minutter med hard kamp og ytterligere 30 minutter med tie-breaker, tapte Al Ahly 6-5 for Pachuca, til tross for at han fikk en tidlig tomåls fordel i straffekonkurransen.

I det som kunne vært en historisk kveld samt fortsettelsen av en livline for FIFAs filler-turnering, var Al Ahly ute og fansen deres.

“I dag var den enkleste sjansen til å vinne en finale, og vi tapte fortsatt,” sa Ahmed Aiedy, en egyptisk fotballekspert som var blant Ultras på kvelden, reagerte etter kampen. «Jeg sverger til Gud, dette er ille. Haram, wallahi!”

I en gruppe deflaterte Al Ahly-supportere som tok seg til T-banestasjonen, var far-sønn-duoen Ahmed og Qasim, begge egyptiske expats i Doha.

“Han ble født en Al Ahly-fan,” sa Ahmed, faren, om sønnen, som har den samme bøttehatten som de fleste Ultras tilstede på stadion.

Gjorde nederlaget vondt? Jeg spurte sønnen hans, Qasim. “Det gjorde litt, men det er fotball. Du kan ikke alltid vinne», svarte femåringen.

Faren hans virket ikke overrasket over den modne responsen, som om Qasim var regelmessig med disse tankene. “Dette er lidenskapen som finalen vil savne nå,” sa Ahmed og løftet sønnen på skuldrene.