In Qatar Open 2025, change is the only constant

Mens Djokovics nylige skade så vel som økende alder bidro til å forårsake opprør, var det ikke den eneste fantastiske utsendelsen fra Khalifa International Tennis og Squash -komplekset.

I stedet har opprører og endring av vakter vært en bærebjelke i Qatar i år, og starter med kvinneturneringen, Qatar Totalenergies åpner.

Tirsdag så en fortsettelse av den streken med en av de beste frøene og turneringsfavorittene Stefanos Tsitsipas som skulle ut til usettede Hamad Medjedovic, som avsluttet spillet på ett ben på grunn av en skade på spillet. Den forsvarende mester Karen Kachanov ble vist utgangsdøren også i første runde, innen 2023 Qatar ExxonMobil Open tittelvinner Daniil Medvedev.

Usikkerheten og uforutsigbarheten i Qatar Open-herresturneringen som fikk en oppgradering til ATP 500 akkurat i år-fremheves av fine marginer som finnes i tre-setts spill, ifølge Gabriel Morariu, som har dekket sporten for mer enn et tiår. Kort sagt, det blir et spill med fin margin og flere opprører kommer til å bli utført.

WTA Qatar Totalenergies Open 2025 var en lignende historie

Det var bare en uke før Qatar totalenergier åpnet, at Aryna Sabalenka og Iga Swiatek stilte med Golden Falcon Trophy på en luftig kveld i Lusail. De regjerende topp to i kvinners tennis var overveldende favoritter som kom til Qatar, og mange trodde en av dem ville løfte tittelen etter en uke.

Tennis hadde imidlertid andre planer. Glem å vinne, ingen av hviterussiske Sabalenka, toppfrøet eller Swiatek konkurrerte i finalen. I stedet hadde Doha funnet en usannsynlig, men allikevel fortjent, vinner i 23 år gamle Amanda Anisimova.

Den amerikanske steg for anledningen på en regnfull natt til makten gjennom Latvias Jelena Ostapenko i rette sett 6-4, 6-3 for å bli den lavest rangerte spilleren noensinne for å vinne tittelen.

Latvieren hadde kvalifisert seg til finalen etter å ha forårsaket kanskje den største røren bare et døgn tidligere. Hennes semifinale-seier så et konstant fall fra hverandre: Iga Swiatek led sitt første tap i Doha siden 2021, og etterlot håp om en fjerde tittel på rad i tatere.

I det store og hele fungerte begge disse tilfellene som en blåkopi av hvor uforutsigbare, åpne og spontane ting ikke bare hadde vært i Doha, men også på den bredere kvinnenes tennis.

Inkonsekvens råder på det høyeste nivået av kvinnetennis, som ble reflektert i Doha, forklarte Moreiru. Det eksisterer en stram, og forårsaker konstant blanding i rangeringen og nettopp på grunn av fraværet av en dominerende rollebesetning som menns kategori (som antyder fremveksten av Jannick Sinner, Carlos Alcaraz og noen få som ofte vinner toppfrø).

Navnene på Swiatek, Sabalenka og Kazakstans Elena Rybakina kommer ofte opp blant de mest dominerende, men listen over nyere turneringsvinnere har en sunn varians.

Man må spore tilbake til Serena Williams, som hvilte racketen hennes for mer enn to år siden, for å finne sportens siste serievinner, basert på antall titler og frekvensen de ble vunnet.

Flere nykommere kommer til finalen i fire store turneringer, kalt Grand Slams, i kvinnekalenderen enn før, ifølge Bloomberg. Med andre ord, flere opprører har skjedd i kvinnenes tennis i nyere tid.

Tilsvarende var tilfellet i Qatar også da Anisimova seiret inn bare sin andre WTA-turnéfinale for å klinke sin første 1000-peker.

Ingen av de beste frøene Italias Jasmine Paolini, Kinas olympiske gullvinner Zheng Qinwen, USAs Coco Gauff og Sabalenka, gjør det forbi kvartfinalen. Bare Swiatek gjorde det, for å tape i semisen.

Alle av dem hadde dominert annonseringshindringene på Khalifa International Tennis and Squash Complex, sammen med ONS Jabeur, som likte en ivrig tunisisk støtte.

Den eneste suksessen blant flokken kom i form av Paolinis dobbelte tittel seier sammen med den italienske Sara Errani, da Jabeur også krasjet ut i kvartfinalen mot den eventuelle finalisten Ostapenko fra Latvia.

Tilsvarende kan være tilfelle også i herrenes utgave. Med headliner Jannick Sinner overrakte et forbud mot turneringen, var det bare to av de som er omtalt i den store hamstringen gjenstår – Alcaraz og Medvedev. Begge må overleve tidevannet av forandring på vei til Golden Falcon Trophy.